Den bitende kulden festet grepet om oss. Vi trippet på tærne, omfavnet oss selv. En forventningsfull stillhet bredte seg, understreket av varm pust som skjøt frostrøyk opp i atmosfæren. Snart skulle vi være der oppe. Gjenforent med røyken. Menneskene og bilene og bygningene så små som sandkorn. Horisonten ikke lengre så fjern.
De stivfrossne skinnene knitrer, spraker og hyler som en sirene med lovord om varme. Hvile. Tolv hoder vendes mot lyden. Den bekmørke tunnellåpningen røper ingenting. Grunnen under oss rister i evig forventning. Så, endelig. Toget pulserer ivrig ut av åpningen, nytt mot fødes. Dørene åpner seg med en skarp lyd. Det er som om vi våkner fra en drøm. En kvinnestemme forteller oss over høyttalerne at siste stopp er Gardermoen. Vi tolv vet bedre. Gardermoen er bare starten på eventyret.
Vi tolv la ut på reisen til Barcelona, her er vår historie.